Ellinor er syk og vet
at hun snart skal dø.
Hun ønsker å planlegge selv
hva som skal skje.
Det kan være trist og vanskelig
å snakke om døden.
Ellinor er redd for å bli glemt.
Hvordan kan Ellinor få hjelp
til å bruke rettighetene sine
og bestemme
hva som er viktig for henne
når livet nærmer seg slutten?
Ellinor er 67 år og bur i et bo-fellesskap.
Hun er veldig syk og vet
at hun snart skal dø.
Ellinor er ikke redd for selve døden,
men hun er redd for å bli glemt.
En dag sier hun til en ansatt:
«Når jeg dør,
kommer folk til å huske meg?»
Den ansatte svarer:
«Ja, Ellinor.
Du har betydd mye for mange.
Kanskje vi kan skrive
noe fint på grav-steinen din?»
Ellinor tenker seg om og sier:
«Jeg vil at det skal stå
Evig vil du minnes.
Og jeg vil ha rosa blomster
på graven, hver vår.
Den ansatte hjelper Ellinor
med å skrive ned ønskene.
De snakker om gravstein, blomster,
musikk og hvem hun vil
skal være med i grav-ferden.
Personalet sørger for at familien
og kommunen får vite om det.
Ellinor smiler og sier:
«Nå vet jeg at noen vil huske meg.
Det betyr mye.»
Åpne og lukk boksen med + og –
Åpne og lukk boksene med + og –
Beskrivelse av beslutnings-støtten
Ellinor fikk støtte til å forstå
at hun kunne bestemme selv.
Hun fikk snakke om
det hun var redd for,
og hva hun ønsket.
Noen skrev ned det hun sa,
og hjalp henne å planlegge.
Ellinor fikk støtte til
å bruke rettighetene sine
og kjenne seg trygg.
Refleksjons-spørsmål
- Har du noen gang tenkt på
hva du ønsker skal skje når du dør? - Har du tenkt på
hva som er viktig for deg
når du blir gammel eller syk? - Hvem kan hjelpe deg
med å snakke om slike viktige ting? - Hvordan kan du bruke
rettighetene dine til å bestemme selv? - Kva betyr det at andre lyttar til ønskene dine?
nnn
helt bestemte ting etter døden.
Hun er ikke redd å dø.
Men hun vil ikke å bli glemt.
Hun vil ha rosa blomster
på graven sin hver vår.
Foto: Freepik.com, Grafikk: NicePNG.com